Det skal bli in å bo i Finnmark 

Nå har jeg nylig vært på ungdomskonferansen Ungdommens Finnmark, veldig bra, masse engasjert ungdom og mange gode tiltak. Her har ungdom stått opp midt på natta (vi har jo noen mil i dette fylket) og kaster seg rett ut i konferansen etter x antall timers reising, med et engasjement som jeg skulle ønske flere var vitne til. Her er ungdom som vil noe og som bryr seg om fylket sitt! Jeg blir rørt og kjempestolt som ungdomsleder når ungdommen jeg har med meg tar ordet og legger frem sine meninger. 

Men hvor var politikerne? Alle fylkestingspolitikerne i Finnmark ble invitert, dvs 35…og hvor mange var tilstede? Jo en! Takk til Marit Rolstad fra Tana som stilte opp alle dagene. Vi vil at det skal bo folk i Finnmark, vi vil at folketallet skal øke, og vi vil at ungdom flytter hjem. Men hva er det som skal til for at ungdom har lyst å flytte hjem, tja kanskje man burde snakke med ungdommen selv. Ja selvfølgelig skal politikerne få overlevert det som ungdommen kom frem til på konferansen, men det er likevel ikke det samme som å være tilstede. Det at så mange politikere glimrer med sitt fravær synes jeg sender ut et ekstremt dårlig signal til ungdommen. 

Jovisst har politikere som alle oss andre et stramt program, men jeg regner med de også har det som oss andre: mange ganger er det snakk om prioritering. Hvis ungdom skal bli/komme tilbake til Finnmark så må også vi vise at vi prioriterer ungdommen.

Når alt kommer til alt, hvem er det som er framtida i Finnmark?      

Tips oss hvis dette innlegget er upassende