DSCF2525

Nån gang skulle æ ønske æ va et barn igjen….

Leste VG i dag om fattige som frys og grue sæ til hver eneste dag og den dyre strømmen. Når februar e over e æ gjeldfri. Den her dagen som æ har venta på, e plutselig veldig nær. Mange ganga har æ skrevet humoristisk og klart å se galgenhumoren i det å ha lite pæng. Æ har klart å bli lykkelig med mitt eget liv selv om kontoen har vært skrapa. Æ har slutta å bry mæ om det materialistiske, æ gjer nu hælvete og sitt like godt i en gammel sofa æ har fådd. Humoren min har berga mæ så sinnsykt mange daga, daga kor æ tidligere ville bare grått og hata verden. Æ har flirt, og fått mange mail og sms på at det har vært riktig å snakke om de hær tingan, det gjør godt.

Men i dag vil ikke tåran ta slutt. Alle de vonde dagan e der fortsatt et sted. Alle de gangan d e altfor lenge til lønning, og kontoen e tom og kjøleskapet nesten tomt. Alle de gangan æ sa nei til å være med på ting, og brukte andre unnskyldninge enn dårlig råd. Alle de gangan æ vet at økonomien ødela for kjærligheta. All energien æ har brukt på å lære ongan måtehold mens æ vet at “alle andre får”. Æ sitt og ser utover sjøen, det sner, og bak mæ sitt den herlige dattera mi og spille gitar og syng med den fine stemmen sin, ho flire, sitt på msn og øve med bestevenninna si. Æ vil ikke snu mæ, orke ikke forklare, bare sitte her.

Oppholdet på psykiatrisk, åran før gjeldsordninga kom i orden, angsten for å åpne posten, kampen mot inkassobyrå for å prøve finne ei ordning, aldri kunne bruke sitt eget navn, sykdom, ringe for å utsette regninge, dele opp, prøve, feile, skrike, grave sæ ned, skrike mer, reise sæ igjen, prøve på nytt, mislykkes på nytt… det e en heldagsjobb å være fattig. Man blir så sliten av å bekymre sæ, energien forsvinn fra kroppen, og uansett kor mye man vil så klare man ikke komme ut av situasjonen, alt blir bare verre og verre. Ja det fins folk i verden som e virkelig fattig, æ e så lei av å si at “æ bor i Norge”. Du sammenligne ikke en lada med en bmw. Ja, de fleste har havna i gjørma på egen hånd, og æ e ikke nokka unntak. Men man gjer forbrytera en ny sjanse, og i Norge gjer man også folk en ny sjanse ved hjelp av gjeldsordninga. Hadde det ikke vært for den så hadde æ kanskje logge på sofaen ennu.

Mitt nye liv begynne på mandag. Vet ikke om æ vil merke nokka forskjell. Akkurat nu burde æ være lykkelig, og æ e jo det omtrent hele året. Det hær e kanskje en av de 5 dagan i året æ skal deppe. Æ blir så trist av tanken om kor mange som slit. Æ unne ingen det. Det e knalltøft. Men du har jo så godt humør Linda… jo æ har det, og hadde det ikke vært for galgenhumoren vi besitte her nord vet æ ikke kor æ hadde vært…. antagelig på en psykiatrisk klinikk fortsatt, i cocktailrus og likegyldig til livet… men æ leve… det e bare en trist dag…. en jævla trist dag… det e kanskje oppgjøret med det tunge som skal skylles bort… i en strøm av tåra ser æ ut mot sjøen og kjenne et lite snev av lykke for at æ bor akkurat her æ bor… og i morra e humoren tilbake regne æ med :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende